hits

Hvorfor har jeg blitt s pysete?

Vet dere hva jeg er skikkelig drittlei? Av at jeg ikke eier baller. Alts, ikke i den fysiske meningen, men i den psykiske. Altfor ofte lar jeg meg stoppe av smting, og det irriterer meg grnn. Jeg aner ikke hvor mange ting jeg har hatt lyst til gjre, men som jeg stopper meg selv i gjre fordi jeg "fler det blir feil".

Da snakker vi alt fra vre pen om ting her p bloggen, av hensyn til gud og hvermann. Hva jeg gjorde som ungdom kan jeg plutselig ikke snakke om, for da er jeg redd for at andre skal bli dratt inn i det, selv om det egentlig bare handler om meg. Helt til andre ting som kan vre bittesm som ha p hye hler nr jeg er ute p shopping, fordi jeg ikke bor i Oslo lengre fler jeg at det blir feil bruke hye hler i Sandefjord. Hrt noe s dumt liksom? Jeg burde jo heller ha den innstillingen om at hvis jeg vil gjre noe, s skal jeg gjre det, uansett hva andre mtte mene og tenke om det.

Fr i tiden hadde jeg mye mer baller (eller guts som jeg faktisk liker kalle det). Da gjorde jeg akkurat hva jeg ville og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre mente om det. Opp igjennom rene har dette gitt meg s mye dritt, at jeg til slutt bare har gitt etter. Jeg husker da jeg gikk p videregende og kom p skolen med 13 cm hye hler, og folk snakket nrmest spurte om jeg var helt idiot i hodet fordi jeg gikk med noe snt p skolen. Men jeg stod p mitt og ga blanke.

Da jeg hadde blogget en stund pleide jeg ogs alltid ha med meg det svre speilreflekskameraet mitt rundt for ta bilder. Jeg dro det opp midt p kafer uten bry meg et sekund om hva andre mente om det. Herregud, da jeg bodde i kollektiv i Oslo tok jeg til og med meg kameraet og stativet ut i Frognerparken pip alene for ta bilder. Folk glante, men jeg ga blanke. Jeg ville ta bilder, og da fikk folk glane s mye de ville. 

Men n? N trr jeg svidt ta bilder ute i min egen innkjrsel fordi jeg er redd for at folk skal stirre p meg. Hvor teit er ikke det? Det verste er at jeg aner faktisk ikke hvorfor jeg plutselig har blitt s pysete. Jeg hper ikke det bli pysete er en del av det bli voksen, for da vil jeg virkelig ikke bli voksen.

Jeg stenger ned mine egne ider hele tiden fordi jeg er s redd for bli dmt eller at folk skal vre ufine. Og jeg skjnner det ekstra godt nr jeg skriver om det, at det er helt idiotisk holde p snn. Samtidig s klarer jeg ikke kjre hodet mitt inn p riktig spor snn at jeg klarer slutte bry meg om hva andre mener. Mulig jeg bare er s drittlei av at alt fra venner, til familie og ukjente skal fortelle meg at jeg m skamme meg eller vre flau eller fle meg dust fordi jeg gjr det jeg gjr.

Blh, jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal fikse dette. Kanskje noen av dere har gode rd komme med? Eller noen andre som ogs har det slik jeg har det? 💕

10 kommentarer

Kjenner meg utrolig godt igjen i innlegget ditt! Det skjer altfor ofte i hverdagen at jeg holder tilbake nr jeg ikke mtte trenge det. Var faktisk p et foredrag om det for et par uker siden at jenter blir mer og mer analytikere og passer p hva de sier og gjr. Selv prver jeg n tenke hva har jeg tape? Er det s himla viktig? Du lever bare en gang, s prver ikke stoppe meg selv fra leve fullt etter mine nsker :)

Jeg synes personlig ment, at du burde prve og ta bilder ute nr for eksempel en venn eller per Fredrik str og ser p mens du ta bilder.😚😊( hper rdet mitt hjelper vis du bruker det😊😚)

Frst vil jeg bare si at jeg liker bloggen din veldig godt^^

Jeg har det akkurat det samme selv. Tenker altfor ofte hva andre kommer til synes istedenfor bare gjre det. Prver tenke at man ikke skal bry seg om hva andre synes og mener, man m f lov til vre den man er og gjre det man vil osv. Vi lever bare en gang:-)

For meg s hres dette ut som om det minner litt om angst. Du unngr noe fordi du er redd = angst. Og angst blir kun bedre av g imot frykten- gjr det du er redd for, men gradvis :-) Du har greid det fr, s du klarer det igjen!

Jeg tror jeg vet hvor det kommer fra😊I ditt tilfelle kan det vre 2 ting; enten at du er fatkisk redd mte folk p gata, fordi vi leser om s mye stygt som skjer hverdag som gjr at vi trr nesten ikke g ut dra, fordi man vet engang ikke hvem kan man mte p eller at du begynner bli spass stor at du vet det kanskje ikke selv, men hjerna di gjr det og tanken p flertall som kan eneten se eller dmme deg kan fort hemme lysten til komme ut og vise seg i offentligheten 😊

Alt skjer inn i hodet. Vi opplever mer og mer hverdag, og det forandrer oss en viss grad hver gang ☺ ta vare p deg selv! Du er utrolig flink og du br virkelig gi blanke i hva folk sier, fordi det er du som skal leve livet ditt ikke andre 😘 gjr alt slik at nr du sitter i en lenestol nr du er gammel tenker "Oida, jeg har opplevd alt jeg har nsket meg!". Tenk positivt! Livet er for kort til bekymre seg og tenke

over hva andre sier 😘❤ Du er en fantastisk flink blogger! St p!

Sender masse positiv energi fra lesund i Sunnmre ❤❤

Kjenner meg s alt for godt igjen i innlegget ditt.

Det kom noen p besk til oss engang, kjeftet meg huden full anklaget meg for ha hengt ut ''naboen'' til denne person p bloggen min, i flge denne person s er det ikke mine naboer '' selv om jeg leier hos dem, denne person mener jeg skal ha hengt ut'' jeg spurte person om person hadde lest innlegget, nei det hadde ikke person, person hadde bare ftt hre det fra noen andre. Person nektet blankt hre p meg, jeg fikk samboeren min til lese innlegget han skjnte heller ikke det med at jeg skulle ha hengt ut noen, han fikk det liksom ikke til stemme.

S jeg er utrulig redd for blogge skrive om ting eller om noe jeg mener er riktig eller galt. Er s vidt jeg trr skrive hva jeg har gjort eller om det er skjedd noe nytt i livet. For denne person mener at jeg ikke skal legge ut ting p facebook eller blogg, for alt hrer ikke til ute offentlig. Men bestemmer ikke jeg selv hva jeg vil blogge om?

h, har det p akkurat samme mte og jeg hater det! Fler det spesielt nr det kommer til klr, sminke og snt, for en 5-6 og siden da jeg var 16 turte jeg g i akkurat hva jeg ville og eksperimenterte med alt av sminke og hr. Og n er jeg s redd for at det skal vre "teit", eller at folk skal se at det ikke "er helt meg" (hva n enn det liksom betyr haha).

Jeg tror det er en komfortsone man bare vokser inn i, og personlig synes jeg det er enklest bryte ut av den med starte i det sm og ta en ting av gangen. Som f.eks g med hler en dag. P slutten av dagen reflekterer jeg over valget mitt, og har enn ikke kommet frem til at noen valg var dumme eller teite, og jeg har nesten aldri ftt noen dumme blikk. Vanligvis m jeg bare le av meg selv p slutten av dagen nr ser hvor irrasjonelle alle bekymringene mine var :p

I don't know how people are where you live (I have never been to Europe or near) but I have an anecdote if you want to read it.

I used to work in the north of Brazil in a little town for three moths (the majority of people are black in there) and I am white as fuck (reaaaally white) and I had, in that moment, pinky-purple hair. Not only they were staring at my hair but they were staring at my skin they literally stoped walking only to stare at me, sometimes they like it and were nice to me but others... They were rude (since Portuguese is not my mother language I didn't know many insults either).

Anyway one day a little girl on the street told me that I looked like a princess :D!! and in that moment I thought "fuck it, I am a fricking princess I have pinky-purple hair let them stare, I am fabulous" :P (also I learned some insults in Portuguese).

Let them just stare and if they are really mean to you just tell them to fuck off, what are they going to do? Nothing!!

Hope it helps....

Again sorry for the English :c

Jeg har det p samme mte. Men eneste tipset jeg har er gi litt mere faen! Noen ganger klarer jeg det. Og da fles det faktisk ganske bra etter p! Jeg prver tenke hva jeg hadde tenkt om jeg hadde sett at noen hadde gjort det jeg gjorde, om jeg f.eks hadde tatt en selfie ute blandt folk. Og helt rlig s hadde jeg ikke brydd meg om noen satt og tok bilder av seg selv. Jeg hadde sikkert registrert det. Men fader da - folk m f gjre det de vil s lenge det ikke gr utover noen andre.

Heia deg!

Hvor er den blomstrete jumpsuiten fra?

Skriv en ny kommentar