Kombinasjonen av dårlig døgnrytme og høst er virkelig ikke bra. I dag stod jeg opp rett før 11, etter at jeg måtte sitte våken med Chloe til langt på natt. Oh yes, den bærta nekter å sove før klokken er sånn 02. Og jeg har ikke akkurat som en god vane å legge meg tidlig heller. Så da ble det en sen start på dagen. Når det er sommer gjør det liksom ikke noe om man har litt dårlig døgnrytme. For da går ikke solen ned før sånn 22 tiden, og man føler man har en eviglang dag.

Mens om høsten blir det jo mørkt mye tidligere. Allerede klokken 15 fikk jeg følelsen av at det var sent på kvelden. Og jeg er sånn type person som ikke orker å gå ut når jeg føler det er kveld. Jeg ser på det tonnet av løv som en i gårsplassen, og tenker jeg burde gjort noe med det. Men så er det sent på kvelden, så da tenker jeg heller at jeg gjør det en annen dag. Selv om klokken egentlig bare er 16. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har alltid vært et sommermenneske, og hvert år gruer jeg meg til høsten. Om sommeren er alt så fint og fantastisk, og alt er så mye lettere å gjøre. Mens om høsten blir dørstokkmila ekstra lang, uansett hva man skal. Og det er så demotiverende! 

Er det noen andre som føler det sånn? Eller er det bare jeg som faktisk ikke liker høsten, og som allerede har planlagt hvordan jeg skal innrede uteterrassen ned til hver minste lille detalj så fort våren kommer? 

Altså, jeg tror nok det kan hjelpe ekstremt å stå opp tidligere på dagen. Så jeg må nok tvinge meg opp tidligere, selv om jeg hater det. Jeg har liksom aldri vært sånn opp-og-hopp klokka 6 om morgenen person. Men det er trist å si det. Men jeg tror jeg må bli det. Eller. Faktisk. Om jeg står opp da kommer jeg sikkert til å føle at jeg står opp på natta. Så da er det jo like ille da. Blæh. Fuck høsten