For et år siden flyttet jeg ut fra et ekstremt turbulent forhold og inn et bokollektiv. Jeg hadde ingen anelse om hva som ventet i fremtiden. Det eneste jeg visste var at alt kom til å bli så mye bedre. Forholdet jeg hadde vært i hadde lenge vært skadelig og jeg kunne ikke vært mer lykkelig den dag i dag, for at min gode venn Nora satt seg ned med meg og slo neven i bordet og sa at nok var nok. Nå var det på tide at jeg kom meg ut av det, og begynte å bygge opp meg selv igjen. 

Det siste året har vært fylt med opp- og nedturer. Mest oppturer. Det har vært vanskelig. Å flytte inn i et bokollektiv med 3 helt ukjente jenter, som jeg kun hadde møtt på visning 2 dager i forveien var veldig merkelig. Det gikk overraskende greit. Det var en stor forbedring. Selv om det førte til at jeg i 7 måneder sov på en madrass på gulvet. Jeg bodde, sov og jobbet på et rom som var knappe 9 kvadratmeter. (anbefaler dere å måle med et målebånd for å forstå hvor lite det rommet faktisk var). Det var ingen dans på roser å skulle bo med 3 andre jenter jeg ikke kjente, når jeg nettopp hadde kommet ut av det forholdet jeg hadde kommet ut av. Men de tok meg godt imot, så det gikk overraskende bra. 

Etterhvert som tiden gikk begynte endelig ting å skje, og jeg vant årets YouTuber og fikk bloggkontrakt med Nettavisen/Side2. Inntektene økte veldig ettersom nettavisen tok seg av den økonomiske delen, som jeg selv ikke var så god på. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Innen 1 juni kunne jeg endelig flytte inn i egen leilighet for meg selv. Ikke bare hvilken som helst leilighet. Men en leilighet som virkelig har vært drømme leiligheten. Jeg elsker hvordan leiligheten min ser ut, jeg elsker nabolaget den ligger i, og mest av alt elsker jeg at jeg bestemmer alt selv her. Her er det ingen som kan si til meg at jeg må være musestille etter klokken har blitt 21, eller som jeg må spørre før jeg tar med venner hjem eller har vors. Her er det kun jeg som bestemmer.

En av de aller første kveldene etter at jeg hadde flyttet inn her, var fra da jeg forstod hvor fritt jeg faktisk hadde det. Jeg lagde boller klokken 01:30 på natten, hadde på musikk og bare trallet rundt i min egen lille boble. Da forstod jeg virkelig hvor godt jeg endelig hadde fått det. De siste månedene som jeg har bodd her har virkelig vært en helt ny start.

Jeg har det så mye bedre med meg selv, og har fått igjen mye mer kontakt med venner og familie. Endelig smiler livet skikkelig, og det føles helt fantastisk! Endelig er jeg på et sted i livet, der jeg virkelig har det skikkelig bra, og jeg ikke har en eneste ting å klage på. 

Det jeg ønsker å si med dette innlegget, er at selv om ting kan virke ekstremt tungt og håpløst, må du ikke gi opp. Er du i en situasjon der du har det vondt, så må du ikke være redd for å gjøre noe med det. Livet har så mye fantastisk å tilby, so dont settle for anything less than amazing. 

Vi mennesker er så vanvittig sterke hvis vi bare vil det nok. Vi har fått mennesker til månen, vi har utviklet den mobilen eller pcen du leser dette innlegget på. Vi har gjort så mye ting som er større enn hva man kan drømme om. Men det hele har alltid startet med en drøm og et ønske. Har du det, er du allerede langt på vei. Husk at uansett hva drømmen eller ønsket ditt er, så kan du klare det.

Er du i et drittforhold med noen som behandler deg jævlig, kom deg ut av det. Har du lyst til å bli en svær popstjerne, gjør det! Har du lyst til å finne opp en sykt kul ny teknologisk ting, gjør det! Uansett hva dine drømmer og dine ønsker (store og små) her i livet er så kan du klare det! Du er så jævlig mye mer sterk enn du tror! Du må bare gutse litt! Så kommer du til å bli overrasket over hvor mye du faktisk kan få til! 

♥